Formålet med å gå yrkesfag er å få en yrkesutdanning. Det vil si at du har vært lærling i en bedrift og bestått en fagprøve. For å bli lærling må du søke lærlingeplass. Du søker lærlingeplass innenfor et fagbrev. For Informasjonsteknologi og medieproduksjon finnes det sju forskjellige fagbrev:
Informasjonsteknologi
Medieproduksjon
En lærlingeplass, eller læreplass, må du søke selv. Du kan få hjelp fra lærer eller rådgiver til å finne plasser du kan søke, men selve søknadsprosessen, og prosessen for å få en jobb som lærling er ditt ansvar.
Prosessen for å få lærlingeplass er den samme som å søke en vanlig jobb. Bedrifter legger ut stillingsannonser, f.eks. på Finn.no, Arbeidsplassen.no (NAV), Jobbnorge.no eller LinkedIn. Du kan også sende en generell søknad til bedrifter som ikke har lyst ut en stilling, men som kanskje kan tenke seg å ansette en lærling likevel. Det kan for eksempel være en bedrift der du har vært i praksis; hvis du har gjort et veldig godt inntrykk, kan de ha lyst til å ansette akkurat deg, uten å lyse ut stillingen til andre.
Det er mange som ønsker lærlingeplass, og samtidig ganske få plasser tilgjengelig i nærområdet der du bor. Ikke vær for kresen, søk på alle stillinger som legges ut, selv om det ikke er drømmejobben. Vurder også om du kan flytte og bo på hybel, det er det jo mange som gjør i studietida uansett. Det er bedre å jobbe to år på et sted som kanskje ikke er verdens mest spennende, enn å stå uten jobb og uten utdanning. Husk at dette kun er starten på karrieren din, mange jobber mange år i kjedelige jobber før de får den jobben som passer perfekt for dem. Du vil også utvikle deg og forandre deg mye i løpet av 20-årene, så det er ikke sikkert at drømmejobben din i framtida er det samme som det du tenker nå.
I stillingsannonsen til en lærlingestilling står det beskrevet hvordan du skal søke på stillingen. Det kan enten være at du sender inn en mail med søknad og CV, eller så må du fylle inn et skjema. Mange bedrifter bruker egne tjenester for å få inn søknader, som f.eks. Webcruiter eller LinkedIn. Da må du legge inn hele CVen og søknadsteksten din i et skjema, men fordelen er at hvis flere bedrifter bruker samme tjeneste, blir informasjonen din lagret, så du trenger ikke fylle inn alt på nytt for hver søknad. Du bør også sende inn den siste karakterutskriften din og evt attester og sertifikater fra andre jobber eller kurs du har tatt sammen med søknad og CV. Har du tatt nettkurs som er relevante for jobben, legger du ved kursbevis fra disse også.
Det fins mange tips på nett for hvordan man skriver en god søknad og CV. Et godt tips er å ikke bruke kunstig intelligens til å skrive søknaden. Mange bedrifter klager over at de får mange nesten identiske søknader som er skrevet av kunstig intelligens. Det gir et dårlig førsteinntrykk hvis du ikke en gang har skrevet søknaden selv.
Når du har sendt inn søknaden din kan du bli kalt inn til intervju. Det er vanligvis bare noen få som blir kalt inn. I jobbintervjuet prøver bedriften å bli bedre kjent med deg, og se om du passer inn i miljøet der. I et intervju bør du være deg selv og svare ærlig på spørsmålene de stiller, men det kan være lurt å forberede seg litt på typiske jobbintervju-spørsmål. Her kan kunstig intelligens være nyttig, du kan be en chatbot om å intervjue deg, så du får litt trening før det virkelige intervjuet.
Etter jobbintervjuet, hvis bedriften fortsatt er interssert i deg, tar de kontakt med referansene dine. Referansene er folk som kan si noe fint om deg, om hvordan du er i en profesjonell setting. Det kan være en lærer, en arbeidsgiver, en trener eller en annen voksen som kjenner deg. Det bør ikke være foreldrene dine, de bør ikke involveres i det hele tatt i søknadsprosessen, bortsett fra evt hjelp til skriving av søknad og CV.
Hvis bedriften velger deg som den de vil ansette, vil de gi deg et jobbtilbud. Når en bedrift har gitt deg et jobbtilbud, og du har takket ja, har de ikke lov til å trekke tilbake tilbudet, selv om du ikke har skrevet kontrakt. Du trenger ikke takke ja til jobbtilbudet med en gang, men du kan spørre om litt tid før du svarer. Denne ventetida kan du for eksempel bruke til å vente på svar fra andre bedrifter, om du har vært i flere søknadsprosesser. Det går også an å kontakte andre du venter på svar fra og informere om at du har fått jobbtilbud. Da kan det hende flere tilbud kommer litt raskt, om det er flere bedrifter som er interessert i deg.
Etter at du har fått et jobbtilbud har du også mulighet til å forhandle litt rundt lønna. Dette er mest aktuelt for jobber i privat næringsliv, da offentlige arbeidsplasser har mindre mulighet til å justere lønn (men det er mulig - i det offentlige er ofte den eneste gangen du kan forhandle om lønn nettopp ved ansettelse). Det verste som kan skje når du forhandler lønn er at de sier nei. Som sagt, kan ikke bedriften ikke trekke tilbake jobbtilbudet hvis du har takket ja, med mindre du gir dem et ultimatum.
På vigo.no må du melde fra om at du skal søke lærlingeplass. Dette er fordi fylkeskommunen har ansvaret for at du skal få en videregående opplæring, og de vil derfor vite hva du har tenkt å gjøre. Når du er lærling skal fylkeskommunen betale ut lærlingetilskudd til læreplassen din (bedriften du er lærling i), så derfor er det viktig at de har beskjed om hva du har tenkt å gjøre.
Husk: Fylkeskommunen eller Vigo.no hjelper deg ikke å finne lærlingeplass, dette er kun en melding om hva du har tenkt å gjøre. Du kan også søke om plass på påbygging til generell studiekompetanse på Vigo.no. Du kan lese mer om dette i artikkelen Alternativer til lærlingetidenAlternativer til lærlingetidenFør, etter eller i stedet for lærlingetiden kan du ta påbygg, forkurs til ingeniørutdanning, folkehøgskole eller omvalg. Disse alternativene kan du lese mer om her. Påbygging til generell studiekom....
Etter at du har fullført vg2 Informasjonsteknologi eller medieproduksjon må du velge hva du vil g...
© 2024 • Contents under CC-BY-NC • Maintained by Karl Arne Dalsaune