Før, etter eller i stedet for lærlingetiden kan du ta påbygg, forkurs til ingeniørutdanning, folkehøgskole eller omvalg. Disse alternativene kan du lese mer om her.
Hvis du ikke ønsker å bli lærling, men heller vil studere ved universitet eller høyskole kan du ta påbygging til generell studiekompetanse, også kalt påbygg. Det er et ekstra år på skolen, der du tar alle fagene som trengs for å få samme kompetanse som de som går studieforberedende fag på videregående.
Ved påbygg må du ha disse fagene:
Det kan kanskje virke skremmende med 10 timer norsk i uka, men husk at formålet med påbygg er at man skal kunne studere videre på universitet eller høyskole, og da er det viktig at man er i stand til å skrive lange tekster. Om du ikke liker å skrive, er kanskje ikke høyere utdanning noe for deg, og det er helt greit.
I Trondheim er det Trondheim Katedralskole og Skjetlein vgs som tilbyr påbygg.
En del studier, f.eks. ingeniør- og medisinstudier krever spesiell studiekompetanse. Det vil si at du må ta ekstra fag (f.eks. Matematikk R1 + R2, Fysikk 1, Kjemi 1) som privatist for å komme inn på disse studiene.
Hvis du ønsker å ta påbygg etter lærlingetiden, slipper du gym og det ekstra programfaget. Det er fordi du da allerede har gjennomført en fagutdanning.
Du kan også ta påbygg samtidig som du er lærling, i Trøndelag Nettskole. Du kan lese mer om det på trondelagnettskole.no/
Hvis du har tenkt å bli ingeniør eller sivilingeniør kan du i stedet for påbygg søke på forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning på NTNU. Det kan du søke på rett etter vg2, eller etter lærlingetiden. Her er undervisningen på NTNU, og fagene er tilpasset direkte for at man skal inn på ingeniør eller sivilingeniørutdanning etter dette året. Du kan lese mer om dette på NTNUs nettsider: Ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag - NTNU.
NB! Forkurset er ikke det samme som påbygg, og gir derfor ikke studiekompetanse for å studere andre fag enn ingeniørstudiene. På samme måte gir ikke vanlig påbygg studiekompetanse for ingeniørfagene, da disse fagene krever ekstra matte og realfag i tillegg til generell studiekompetanse.
Hvis du føler at IM ikke var riktig linje for deg, og du heller ikke vil søke påbygg, kan du gjøre omvalg. Du søker da på et nytt vg1-kurs med karakterene dine fra ungdomsskolen. Har du bestått fellesfagene fra vg1 og/eller vg2 kan du få fritak for disse fagene eller tilsvarende fag. Det er også mulig å starte på et nytt vg1-kurs etter et friår eller lignende. Du har rett på skoleplass på videregående skole fram til året du fyller 24 år.
Om du ønsker et annerledes skoleår, kan du søke folkehøgskole. Folkehøskole er en skole der du bor på skolen i ett år, og kan fordype deg i noe du er interessert i. Dette kan være f.eks. friluftsliv, idrett, musikk, journalistikk, e-sport eller andre ting. Noen folkehøgskoler er eid av kristne trossamfunn, og har en kristen profil, mens andre er såkalt frilynt og er ikke knyttet til spesielle organisasjoner eller trossamfunn. De fleste folkehøgskoler har aldersgrense på 18 år. Det er ingen eksamen, og vanligvis ingen opptakskrav. Et fullført år på folkehøgskole gir to tilleggspoeng ved opptak til universitet eller høgskole.
Les mer om folkehøgskole på folkehogskole.no.
Etter at du har fullført vg2 Informasjonsteknologi eller medieproduksjon må du velge hva du vil g...
Lærlingetiden er den delen av utdanningen din som gjøres ute i bedrift. Lærlingetiden varer i to ...
Formålet med å gå yrkesfag er å få en **yrkesutdanning**. Det vil si at du har vært **lærling** i...
© 2024 • Contents under CC-BY-NC • Maintained by Karl Arne Dalsaune