Viktige nettverksbegreper

Norsk Engelsk Hva er det?
Ruter Router Enheten som kobler et nettverk til andre nettverk, f.eks. som kobler vårt nettverk til Internett. "Vår port mot Internett", Kommuniserer via lokale og globale IP-adresser.
Svitsj Switch Enheten som kobler alle enhetene i vårt nettverk sammen, og sender data til riktig enhet i det lokale nettverket. Kommuniserer via MAC-adresser.
Klient Client En "vanlig" datamaskin som er koblet til nettverket. Klienten bruker nettverket ved å sende data til nærmeste server, og trenger ikke vite noe om hvordan resten av nettverket er satt opp.
Server/Tjener Server En spesialisert datamaskin som leverer tjenester til nettverket, f.eks. filserver, webserver, DHCP-server, DNS-server
Gateway Gateway Porten mellom et lokalt nettverk (LAN) og et større nettverk (WAN). Vanligvis en ruter.
LAN LAN Local Area Network - lokalnettverk. Et begrenset nettverk innenfor f.eks. en bedrift eller et hus.
WAN WAN Wide Area Network. Et større nettverk som består av flere lokalnettverk (LAN). F.eks. nettverket til en ISP eller Internett.
ISP ISP Internet Service Provider - Internettleverandør. En virksomhet som leverer tilgang til Internett til bedrifter eller privatpersoner. En ISP administrerer et WAN.
Modem Modem Enhet som oversetter mellom analoge og digitale signaler. F.eks. fra lys-signaler, radiosignaler, strømsignaler, kabel-TV-signaler eller telefonsignaler til digitale-signaler.
Ethernet Ethernet Standarden for hvordan datamaskiner i et nettverk sender data til hverandre via digitale signaler. Kablene vi bruker i nettverk kalles Ethernet-kabler, og porten vi plugger Ethernet-kabler i i en datamaskin eller nettverkskomponenter kalles Ethernetport. Ethernetkabler kan sende data i begge retninger samtidig.
RJ-45 RJ-45 Pluggen i endene av en Ethernet-kabel. RJ-45 har 8 kontaktpunkter.
Nettverkskort Network card En komponent som tillater en enhet å koble til et nettverk. Nettverkskort kan være kablet (via Ethernet) eller trådløs (via Wi-Fi). Nettverkskort finner vi i alt som er koblet til nettverk, fra datamaskiner og telefoner til biler og vaskemaskiner.
Patchpanel Patch panel Kan sammenlignes med et sikringsskap for et nettverk. I et patchpanel kan vi aktivere og deaktivere Ethernet-veggpunkter ved å koble kabler inn og ut. Et patchepanel er alltid koblet til en svitsj.
IP-adresse IP address Internet Protocol Address. Alle enheter i et nettverk har sin egen IP-adresse. Det er slik enhetene kan identifiseres og dermed sende og motta data. Når vi snakker om IP-adresser mener vi vanligvis IPv4, som består av fire tall mellom 0 og 255, med punktum imellom, f.eks. 192.168.0.1.
MAC-adresse MAC address Medium Access Control Address. Alle enheter som kan kobles til et nettverk har sin egen helt unike adresse. Dette kalles også fysisk adresse. En MAC-adresse har alltid 12 sifre. Den er et heksadesimalt nummer, noe som betyr at den kan inneholde både tall (0-9) og bokstaver (A-F). MAC-adressen skrives vanligvis i formatet 2C:54:91:88:C9:E3 eller 2C-54-91-88-C9-E3, hvor tallene er skilt hver to siffer med et kolon eller bindestrek.
Lokal IP-adresse Local IP address En intern IP-adresse som identifiserer en enhet i et lokalt nettverk. Lokale IP adresser er vanligvis innenfor IP-rangen 192.168.0.0til 192.168.255.255 eller 10.0.0.0 til 10.255.255.255. Du kan finne din lokale IP-adresse ved å åpne et kommandovindu på datamaskinen din (CMD i Windows eller Terminal i MacOS/Linux), og skrive ipconfig (Windows) eller ifconfig (Mac/Linux). Da finner du også IP-adressen til ruteren din (Standard gateway).
Global IP-adresse Global IP address En IP-adresse som identifiserer en enhet på Internett. Alle enheter på et lokalt nettverk har vanligvis samme globale IP-adresse. Du kan finne din globale IP-adresse ved å google "What's my IP address"
IPv4 IPv4 IP versjon 4. Dette er den versjonen av IP-adresser vi bruker i dag, med fire tall mellom 0 og 255, med punktum imellom. F.eks. 144.27.121.243. Dette gir til sammen ca 4,2 milliarder IP-adresser. Dette er ikke nok til at alle enheter på Internett kan ha hver sin globale IP-adresse, og derfor skiller vi mellom lokale og globale IP-adresser.
IPv6 IPv6 IP versjon 6 ble utviklet for å løse problemet med at IPv4 ikke har nok unike adresser til alle enheter som er koblet til Internett. En IPv6-adresse er 128 bit lang og skrives med heksadesimale tall i åtte grupper på fire tegn. Hver gruppe er adskilt med kolon for å gjøre adressen mer lesbar. Så en IPv6-adresse har totalt 32 siffer, men disse sifrene er heksadesimale, noe som betyr at de kan være tall fra 0-9 eller bokstaver fra A-F. Et eksempel på en IPv6-adresse kan være 2001:cdba:0000:0000:0000:0000:3257:9652. Problemet er at en overgang til IPv6 vil påvirke alle enheter på Internett, og derfor er ikke IPv6 tatt i bruk enda.
IP-range IP range Hvilke IP-adresser som er tillatt på et nettverk. I et lokalt nettverk er IP-rangen ofte fra 192.168.1.1 til 192.168.1.254. Da er alle IP- adresser innenfor dette intervallet gyldige i dette nettverket. Eksempel på adresser innenfor dette intervallet er 192.168.1.16 eller 192.168.1.203.
Subnettmaske Subnet mask Subnettmasken er en spesiell adresse som angir hvor mange IP-adresser som er tilgjengelig i et nettverk. F.eks. betyr subnettmasken 255.255.255.0 at det er 256 ledige adresser (fra 0 til 255) i nettverket, og 255.255.0.0 betyr at det er 65.536 (256*256) ledige adresser i nettverket. Subnettmasken 255.255.255.252 gir 4 (256-252) tilgjengelige IP-adresser. Subnettmasken sammen med den laveste adressen i nettverket gir IP range. Merk at den første og siste tilgjengelige IP-adressen ikke er med i IP-range, da den første (f.eks. 192.168.0.0) er nettverksadressen (adressen til selve nettverket), og den siste (f.eks 192.168.0.255) er kringkastingsadressen, som brukes til å sende til alle enhetene i nettverket.
Subnett Subnet Et subnett er et nettverk inne i et nettverk. Subnett brukes for å skille ulike deler av nettverket fra hverandre, slik at ikke alle enheter har tilgang til hverandre. Vi kan lage subnett ved å bruke flere rutere i nettverket, slik at nettverkene blir fysisk skilt fra hverandre, eller ved å bruke en logisk deling ved hjelp av subnettmaske.
DHCP DHCP Dynamic Host Control Protocol er en tjeneste som kjører på en ruter eller server som deler ut IP-adresser i et nettverk automatisk. Hver gang en ny enhet kobles til nettverket vil den automatisk tildeles en ledig IP-adresse. Hvilke IP-adresser som deles ut er definert av DHCP-range. Dette er en spesiell IP-range som definerer hvilke IP-adresser som skal være dynamiske og hvilke som skal være statiske
Statisk IP Static IP Statiske IP-adresser er adresser som ikke deles ut av DHCP, men som settes manuelt. Dette er nyttig for enheter i nettverket som skal være tilgjengelig for andre, f.eks. rutere, servere, skrivere mm, slik at ikke disse endrer IP-adresse.
Dynamisk IP Dynamic IP Dynamiske IP-adresser er IP-adresser som blir tildelt av DHCP. Enheter med dynamiske IP-adresser vil få en ny IP-adresse hver gang de kobles til nettverket. Dette er nyttig for klienter, som kan flyttes inn og ut av nettverket, som PC-er, telefoner, spillkonsoller mm.
DNS DNS Domain Name System er en slags telefonkatalog for Internett som registrerer hvilke IP-adresser som tilhører hvilke domener/URL-er. Det er DNS som gjør at du ikke trenger å huske IP-adresser når du skal besøke et nettsted, men i stedet kan skrive f.eks. trondelagfylke.no i nettleseren. DNS er organisert som et distribuert nettverk av enheter. Det vil si at ingen av enhetene har all informasjonen, men alle enhetene til sammen har all informasjonen. Om DNS-server ikke har IP-adressen til et domene, vil den da spørre neste DNS-server, helt til den finner svaret. Alle DNS-serverne i kjeden vil da lagre informasjonen de finner, slik at det går fortere neste gang.
NAT NAT Network Address Translation. En tjeneste på ruter eller server som "oversetter" globale IP-adresser til lokale IP-adresser, slik at informasjon fra WAN eller internett kommer til riktig enhet i det lokale nettverket. Dette fungerer fordi alle datapakker som blir sendt på internett inneholder både den globale og den lokale IP-adressen til sender og mottaker.
Datapakke Data packet Når en fil (tekst, bilder, filer) blir sendt på Internett blir den delt opp i små datapakker som hver har en fast størrelse (1000-1500 bytes), som blir sendt fra sender til mottaker. Hver pakke kan ta forskjellige veier gjennom Internett for å komme fram, og de kan komme fram i en annen rekkefølge enn de ble sendt, men de blir satt sammen igjen hos mottaker. Hver datapakke har informasjon om IP til sender og mottaker, og om filstørrelse, antall pakker og opprinnelig rekkefølge på pakkene. Hvis enkelte pakker ikke kommer fram vil mottaker automatisk gi beskjed til sender om at de må sendes på nytt.
AD AD En tjeneste på Windows Server for å opprette og administrere brukere, datamaskiner og enheter i et nettverk, og sette hvilke rettigheter de ulike har i nettverket.
TCP/IP TCP/IP Transport Control Protocol/Internet Protocol. En protokoll er et sett med regler. TCP/IP er protokollen som gjør det mulig å sende data over Internett - et felles sett med regler som alle følger, slik at kommunikasjon over Internett er mulig i hele verden.
Wi-fi Wi-fi Trådløst nett. Trådløst nett kommuniserer over radiobølger i lufta. For å ha trådløst nett trengs det ett eller flere trådløse aksesspunkt. Trådløst nett har høyere krav til sikkerhet, da man bare trenger å være i nærheten av et aksesspunkt for å koble seg til. Derfor bruker man kryptering av data og aksesskontroll med passord på trådløst nett.